Resistance: Retribution – Har PSP’en endelig blitt voksen?

Sonys håndholdte konsoll har i lengre tid vært dominert av koselige småspill som Echochrome og Patapon. Nå er Resistance: Retribution her som det første skrittet på en ny storsatsing. Kan hardbarket action nytes på bussen på vei til skole eller jobb?

Disse karene har neppe kommet til Paris for å besøke Eiffeltårnet

Resistance: Retribution tilbyr et nytt kapittel i Resistance sagaen. Denne gangen spiller du som britiske James Grayson. Tidligere var han løytnant i den britiske hæren, men når han finner sin egen bror i et av Chimeras ‘conversion centres’ på god vei til å bli konvertert til en slimete menneskehater, blir Grayson frandret for livet. Når Grayson selv setter en kule mellom øynene på lillebror Johnny starter et nytt kapittel i livet hans. Hans hat for Chimera tar helt overhånd og når han til slutt forlater sin post og nekter å følge ordrene fra sine offiserer blir Grayson stil for krigsrett og dømt til henrettelse.

Ved spillets start finner vi Grayson på cella si i det han får besøk av den unge og sexy løytnanten fra den europeiske motstandsbevegelsen, Raine Bouchard. I bytte mot frihet må han love å kjempe for ‘the Marquis’ på kontinentet. Grayson er hard og lite sympatisk. Han ser på dette som nokk en mulighet til å drepe flere Chimera. Han opptrer kaldt mot alle, en real drittsekk. Men storyforfatterne prøver å la det skinne gjennom at selv om han er hard på utsiden, er han egentlig like varm og kosete som oss andre på innsiden. Hans ‘leave no man behind’-mentalitet strekkes til det vannvittige når han offrer liv og lemmer for å redde den vakkre Bouchard på egenhånd i kamp mot enorme mengder Chimera.

Med andre ord, historien er ikke fantastisk i dette spillet. Den er full av klisjeer, ekstremt overfladiske og stereotype karakterer og en protagonist som må være manifestasjonen av de siste 30 år med amerikanske actionfilmer.  Den ligger altså på det nivået man forventer i et actionspekket skytespill og burde derfor ikke stå i veien for en finfin spillopplevelse. Acionfrelste gamere har etter så mange år med actionspill skrevet av hjerneløse ‘codemonkeys’ blitt så immune mot dårlig historieformiddling at bare det helt grunnleggende er nødvendig for å holde på oppmerksomheten. Resistance Retribution har det helt grunnleggende.

Årsaken til at det er langt mellom skytespillene på PSP og håndholdte konsoller generelt er at presisjonen på styrestikkene er langt dårligere enn det man kjenner fra andre plattformer. Dette gjør at utviklere blir stilt for tre muligheter når de vurderer et skytespill for PSP. 1. De kan velge å ignorere denne utfordringen helt og kjøre sitt eget løp uten å tenke på at noen faktisk skal spille og like produktet deres. 2. De kan bruke kontrollene på en uortodoks måte i håp om oppdage en bedre måte å spille på. Noe de aldri gjør. 3. De kan tilpasse spillet sitt til de premisser som plattformen legger. For Resistance Retribution har Sony valgt det tredje alternativet. Du styrer James Grayson fra tredjepersons perspektiv og han har fått en vannvittig auto-sikte funksjon. Så lenge du klare å holde fiendene dine sånn noen lunde inne i skjermbildet, klarer Grayson å skyte dem. Dette er en essensiell funksjon siden det meste av spillet handler om nettopp å skyte siklende Chimera mens de kommer stormende mot deg. Og den fungerer bra. Kombinert med en cover-funksjon som er optimal, er det en fryd å bevege seg mellom vegger og søyler og plaffe ned romvesen. Siden Gears of War satte standarden, er det ikke lenger noen som reagerer på at en hver omgivelse har masse lave murer man kan gjemme seg bak. Du har også muligheten til å sikte manuelt. Dette blir viktig mot enkelte fiender, men er ikke nødvendig før på høyere vanskelighetsgrad.

Utseende messig ser det helt kurrant ut. Det er akkurat passe bra til at man glemmer at man egentlig sitter og spiller på en liten skjerm. Når du i tillegg får servert de klassiske ‘cutscenes’ jevnt og trutt gjennom hele spillet og karakterene du møter faktisk har en del ‘voiceacting’ blir produksjonsverdien så bra at du lett lever deg inn i spillet. Jeg vil sågar gå så langt som å hevde at dette er det første spillet hvor jeg ikke bare har benyttet PSP’en som et sekundærmedium, noe å gjøre mens jeg reiser, men noe jeg faktisk setter meg aktivt ned i godstolen og koser meg med.

Når Sony har satt alle kluter til for å skape et modent spill til PSP’en har de desverre glemt en ting. Nettopp at de lager et spill til en håndholdt konsoll som folk flest benytter i korte perioder. Spillet lar deg nemlig ikke lagre når du føler for det. Du er nødt å fullføre det nivået du er på. Må du av en eller annen grunn slutte å spille før du har kommet i mål eller skulle batteriet eventuelt gå tom for nektar, blir du nødt til å starte nivået på nytt. Dette er ganske kjipt siden noen av nivåene lett tar deg over 30 minutter å fullføre.

Men alt i alt er Resistance: Retribution et solid spill. Dersom du ønsker deg et dønn seriøst og selvhøytidelig skytespill til Playstation Portable så faller valget lett på Resistance. Like innteressant er det at det viser at PSP’en ikke trenger å være Playstation 3’s uskyldige lillebror. Med spill-serier som Assassins Creed og Motorstorm allerede annonsert og trolig flere framtidige tittler fra Killzone og Metal Gear Universene kan det se ut som om PSP’en endelig kan få det løftet det trenger for å etablere seg som en plattform for mere “seriøse” spill. La oss håpe at denne utviklingen fortsetter og dersom Sony klarer å finne på en snedig kobling mellom PSP og PS3 publikummet gjennom det kommende Little Big Planet spillet kan det meste bli ganske rosenrødt for PSP-fansen.

Trailer:

Flere anmeldelser av spillet finner du her og her

Kan Kratos bli større?

God of War har så langt vektlagt det storslåtte og pompøse. Nylig kom de første detaljene som viser glimt av at Sony på ingen måte har planer om å skalere ned krigsgudens kommende strabaser.

Blodspruten står i God of War

God of War-serien har vært kjent for sine episke kamper og sitt store fokus på lekre oppgjør mellom protagonisten Kratos og diverse monstre hentet fra gresk mytologi. God of War 3 skal i utgangspunktet være det siste God of War spillet, men sansynligheten for at IP’en kommer til å bli brukt videre er vel absolutt til stede. Vi vet foreløpig lite om selve spillet, men det skal ha støtte for full HD og benytte seg av six-axis funksjonen til PS3.

I den nye videoen får du se en hevngjerrig Kratos som sloss mot horder av skjeletter, en kentaur, og en balrogsak. Videoen gir et intrykk av den episke feiden man skal igjennom, i det guder og titaner braker sammen i kampen om dominanse over jorden. Kratos har tilsynelatende bare en ting for øye, og han har ikke tenkt å gi seg før han har fått sin hevn servert. Sony-teamet bak GoW har tidligere forklart at de ønsker å gjøre noe med ko-operativt gameplay, men denne traileren gir ingen indikasjon på at dette har fått plass i spillet. Sony har foreløpig ikke satt noen offisiell dato på når spillet treffer butikkhyllene, men vi kan jo håpe at Kratos blir å finn på en Playstation 3 nær deg en gang rundt juletider. Her er den ferske traileren:

Andre kommentarer på God of War 3 finner du her, her og her.

Killzone 2

Nå har jeg fullført min første gjennomspilling av Killzone og jeg må si at mitt førsteintrykk er utelukkende positivt.

De ser ganske slemme ut, gjør de ikke?

Det første som møter deg når du starter opp er en storslått videosekvens som viser Helghast lederen Vasari i et propagandaspekket raseriutbrudd akkompagnert med deilig, pompøs musikk. Dette gir en indikasjon på den episke kampen du nå skal oppleve og bidrar til å sette stemningen, samtidig som det gir en følelse av at du kommer til å ta del i noe større enn deg selv. Mange har dratt linjer fra Killzone til Bungies Halo-serie og en av tingene som skiller disse ad er Killzones større perspektiv. Du spiller ikke Master Chief, en tank som på egenhånd kan ta ut en planet eller to når det trengs. Du spiller Sergant Sevchenko, en mann som er en liten del av Alpha Squad, som igjen bare er et liten del av en større konflikt. Guerrilla Games gjør en god jobb i å opprettholde denne illusjonen og man har ofte følelsen av at man er helt avhengig av medsoldatene rundt seg.

Grafisk sett er spillet på et nivå som man vel forventer seg av en storsatsing på Playstation 3. Det er lekkert å se på uten av man hever for mange øyenbryn av den grunn. Det opprinnelige styresettet er litt rart, men du har heldigvis muligheten til å forandre på dette slik at kontrollene blir mer like det du kjenner fra andre FPS’er. De har også slengt inn et par tilfeller der du må bruke six-axis’en. Dette fungerer forsåvidt helt fint, men det føles litt påtvungent, som om man har slengt det med fordi man jo er nødt til å bruke denne muligheten når man har den. Man kan jo da spørre seg om six-axis teknologien har potensiale til å være noe mer enn bare en gimmick, men den diskusjonen skal få ligge til senere.

Noe av det jeg likte best med spillet var AI’en. Du føler at både dine fiender og dine allierte oppfører seg på en måte som virker troverdig for soldater i krig. Man beveger seg mye, soldatene skjønner at det kan være smart å kaste granatene sine før man dør og ikke minst i større konfrontasjoner så samarbeider faktisk soldatene. En gir dekningsild mens den andre forflytter seg. Soldatene oppererer i linjer, og når du bryter gjennom en linje, trekker de resterende fiendene seg tilbake og omgrupperer til en ny linje. Det hender riktignokk tidvis at en soldat blir fanget i den samme loopen og dukker opp og ned bak en kasse, men dette skjer såpass sjeldent at jeg vil si Guerrilla Games har lykket godt med AI’en.

Killzone 2 gjør forøvrig ikke noe nytt i forhold til FPS-sjangeren, men det den gjør, gjør den bra. Guerrilla Games viser at det ikke er nødvendig å finne opp hjulet på nytt for å lage et godt spill og Killzone 2 er faktisk det skytespillet som alle Playstation 3 eiere bør ha. På spørsmålet om Killzone 2 er en “Halo-killer” blir likevel svaret: nei. Kvalitetsmessig har ikke Killzone noe problem med å matche Halo, men “Halo-killer”-spørsmålet handler ikke om kvalitet, det handler om popularitet. Halo er en merkevare som Killzone ikke kan forventes å leve opp til og det tror jeg ikke det kommer til å gjøre heller. Men Killzone kommer til å selge bra, det er det solide spillet som PS3-eiere har gått å ventet på og det anbefalse sterkt å skaffe seg dette.

Komplette anmeldelser finner du her, her og her.

Guerilla games er tydeligvis også godt i gang med oppfølgeren og det ryktes også at de jobber med nedlasbart innhold, uten at dette er bekreftet.Les mer på db.no eller ITavisen.