Street Fighter IV

En ny utgave av den klassiske arkade-fighteren er ute og vi kan forvente oss mange timer med pugging av knappekombinasjoner for å komme oss helskinnet gjennom onlinekampene som venter.

Ryu er tilbake og han har lært seg noen nye triks siden forrige gang

Det første som møter deg når du smeller spillet inn i 360′en din er en kanskje noe unødvending lang introvideo. Du kan selvfølgelig trykke forbi den så den er ikke egentlig irriterende på noen måte, den bare føles noe malplassert. Men videoer er noe Capcom har satset på i denne utgaven. Hver karakter har en egen historie som du låser opp når du spiller deg gjennom arkademodusen og denne er presentert gjennom små tegnefilmsnutter. Disse er ikke animasjoner som benytter seg av spillet egen 3d-motor. Dette er frittstående tegnefilmer i typisk japansk anime-stil. Det er forfriskende å se spillhistorien presentert gjennom et “annet medium” enn selve spillet og dette fungerer veldig bra. Men som animekjennere kan bekrefte så er det få serier som klarer gjøre en god dubbing til engelsk. Enkelte vil nok tidvis rive seg i håret også av Street Fighters forsøk på dette.

Street Fighter 2 har åpenbart vært utgangspunket for utviklerne og alle de kjente karakteren er med. I tillegg finnes en bråte med andre karakter fra Street Fighter universet og også noen nye. Alle karakterene ser helt nydelige ut. I stedet for å gå for et realistisk utseende har Daigo Ikeno, som er art director og character designer på spillet, gått for en mer tegneserieaktig look. Karakterene er 3d-rendrete modeller med polygoner, men det har blitt lagt et lag oppå dem som får dem til å se mer håndtegnede ut og dette fungerer aldeles utmerket. Visuelt sett er SF IV alt man kan be om… med ett unntak. Capcom har gjort den samme feilen som så mange andre spilldesignere har gjort før dem. Deler av teksten i spillet er så liten at dersom du ikke har en HD-TV så blir det helt uleselig. Det er jo faktisk mange gamere som enda ikke har muligheten til å spille i 720p-oppløsning. Det er greit at produkter som spill skal være med å drive også fjernsynsteknoloien videre, men dette er bare håpløst. Når du er i en fight så er det ikke noe problem. Det er når du er i treningsmodusen og skjermen skal forklare deg hvordan du gjør de forskjellige triksene at problemet manifesterer seg og dette blir et ekstra hinder for spilleren på veien for bli en Street Fighter champion.

Og veien til suksess er lang og hard. Spillet gjør lite i å inkludere nye spillere både til Street Fighter serien, men også til fighting-sjangeren. Var du en av de som brukte dine hardt tjente ukepenger på arkademaskinene på 80 og 90-tallet så stiller du bra, men er du fersk så er ikke dette spillet til å starte med. Spillet er generelt veldig vanskelig å mestre og skal du spillen offline, har du heldigvis mange vanskelighetsgrader å velge mellom. Det handler om timing, hurtige bevegelser og mestring av kombinasjoner. Du har nå såkalte focus attacks og ultra combos. Du må bygge opp focus-bar’en din for å kunne nytte disse, men de har spektakulære effekter.

Alt i alt er Street Fighter IV et solid fighting spill. Det er visuelt nydelig, har et ok utvalg av moduser og nokk innhold til å holde deg engasjert lenge. Personlig slet jeg en del med styresettet til noen av karakterene. For min del førte dette til at jeg ble tvunget til å benytte meg av karakterer som Ken og Ryu, mens mine trofaste Guile og Dhalsim ble stående ubrukte. Men her kan det være at det rett og slett er jeg som har et mestringsproblem eller at jeg bare ikke skjønner hvordan jeg skal gjøre enkelte triks siden jeg spiller på en SD-TV. Uansett, liker du fightingspill er det ingen grunn til å ikke kjøpe Street Fighter IV, det er etter min mening kanskje det aller beste fighting spillet på markedet nå, men husk at det er beregnet for spillere som er villig til å innvestere mye tid i spillet.  For et godt innblikk i spillet, sjekk ut traileren nedenfor.

For komplett omtale, sjekk ut her og her.