Resistance: Retribution – Har PSP’en endelig blitt voksen?

Sonys håndholdte konsoll har i lengre tid vært dominert av koselige småspill som Echochrome og Patapon. Nå er Resistance: Retribution her som det første skrittet på en ny storsatsing. Kan hardbarket action nytes på bussen på vei til skole eller jobb?

Disse karene har neppe kommet til Paris for å besøke Eiffeltårnet

Resistance: Retribution tilbyr et nytt kapittel i Resistance sagaen. Denne gangen spiller du som britiske James Grayson. Tidligere var han løytnant i den britiske hæren, men når han finner sin egen bror i et av Chimeras ‘conversion centres’ på god vei til å bli konvertert til en slimete menneskehater, blir Grayson frandret for livet. Når Grayson selv setter en kule mellom øynene på lillebror Johnny starter et nytt kapittel i livet hans. Hans hat for Chimera tar helt overhånd og når han til slutt forlater sin post og nekter å følge ordrene fra sine offiserer blir Grayson stil for krigsrett og dømt til henrettelse.

Ved spillets start finner vi Grayson på cella si i det han får besøk av den unge og sexy løytnanten fra den europeiske motstandsbevegelsen, Raine Bouchard. I bytte mot frihet må han love å kjempe for ‘the Marquis’ på kontinentet. Grayson er hard og lite sympatisk. Han ser på dette som nokk en mulighet til å drepe flere Chimera. Han opptrer kaldt mot alle, en real drittsekk. Men storyforfatterne prøver å la det skinne gjennom at selv om han er hard på utsiden, er han egentlig like varm og kosete som oss andre på innsiden. Hans ‘leave no man behind’-mentalitet strekkes til det vannvittige når han offrer liv og lemmer for å redde den vakkre Bouchard på egenhånd i kamp mot enorme mengder Chimera.

Med andre ord, historien er ikke fantastisk i dette spillet. Den er full av klisjeer, ekstremt overfladiske og stereotype karakterer og en protagonist som må være manifestasjonen av de siste 30 år med amerikanske actionfilmer.  Den ligger altså på det nivået man forventer i et actionspekket skytespill og burde derfor ikke stå i veien for en finfin spillopplevelse. Acionfrelste gamere har etter så mange år med actionspill skrevet av hjerneløse ‘codemonkeys’ blitt så immune mot dårlig historieformiddling at bare det helt grunnleggende er nødvendig for å holde på oppmerksomheten. Resistance Retribution har det helt grunnleggende.

Årsaken til at det er langt mellom skytespillene på PSP og håndholdte konsoller generelt er at presisjonen på styrestikkene er langt dårligere enn det man kjenner fra andre plattformer. Dette gjør at utviklere blir stilt for tre muligheter når de vurderer et skytespill for PSP. 1. De kan velge å ignorere denne utfordringen helt og kjøre sitt eget løp uten å tenke på at noen faktisk skal spille og like produktet deres. 2. De kan bruke kontrollene på en uortodoks måte i håp om oppdage en bedre måte å spille på. Noe de aldri gjør. 3. De kan tilpasse spillet sitt til de premisser som plattformen legger. For Resistance Retribution har Sony valgt det tredje alternativet. Du styrer James Grayson fra tredjepersons perspektiv og han har fått en vannvittig auto-sikte funksjon. Så lenge du klare å holde fiendene dine sånn noen lunde inne i skjermbildet, klarer Grayson å skyte dem. Dette er en essensiell funksjon siden det meste av spillet handler om nettopp å skyte siklende Chimera mens de kommer stormende mot deg. Og den fungerer bra. Kombinert med en cover-funksjon som er optimal, er det en fryd å bevege seg mellom vegger og søyler og plaffe ned romvesen. Siden Gears of War satte standarden, er det ikke lenger noen som reagerer på at en hver omgivelse har masse lave murer man kan gjemme seg bak. Du har også muligheten til å sikte manuelt. Dette blir viktig mot enkelte fiender, men er ikke nødvendig før på høyere vanskelighetsgrad.

Utseende messig ser det helt kurrant ut. Det er akkurat passe bra til at man glemmer at man egentlig sitter og spiller på en liten skjerm. Når du i tillegg får servert de klassiske ‘cutscenes’ jevnt og trutt gjennom hele spillet og karakterene du møter faktisk har en del ‘voiceacting’ blir produksjonsverdien så bra at du lett lever deg inn i spillet. Jeg vil sågar gå så langt som å hevde at dette er det første spillet hvor jeg ikke bare har benyttet PSP’en som et sekundærmedium, noe å gjøre mens jeg reiser, men noe jeg faktisk setter meg aktivt ned i godstolen og koser meg med.

Når Sony har satt alle kluter til for å skape et modent spill til PSP’en har de desverre glemt en ting. Nettopp at de lager et spill til en håndholdt konsoll som folk flest benytter i korte perioder. Spillet lar deg nemlig ikke lagre når du føler for det. Du er nødt å fullføre det nivået du er på. Må du av en eller annen grunn slutte å spille før du har kommet i mål eller skulle batteriet eventuelt gå tom for nektar, blir du nødt til å starte nivået på nytt. Dette er ganske kjipt siden noen av nivåene lett tar deg over 30 minutter å fullføre.

Men alt i alt er Resistance: Retribution et solid spill. Dersom du ønsker deg et dønn seriøst og selvhøytidelig skytespill til Playstation Portable så faller valget lett på Resistance. Like innteressant er det at det viser at PSP’en ikke trenger å være Playstation 3’s uskyldige lillebror. Med spill-serier som Assassins Creed og Motorstorm allerede annonsert og trolig flere framtidige tittler fra Killzone og Metal Gear Universene kan det se ut som om PSP’en endelig kan få det løftet det trenger for å etablere seg som en plattform for mere “seriøse” spill. La oss håpe at denne utviklingen fortsetter og dersom Sony klarer å finne på en snedig kobling mellom PSP og PS3 publikummet gjennom det kommende Little Big Planet spillet kan det meste bli ganske rosenrødt for PSP-fansen.

Trailer:

Flere anmeldelser av spillet finner du her og her